MILA, EN KORTFILM AV CINZIA ANGELINI
En hær av designere slår seg sammen i skyen for å animere en mektig antikrigshistorie
CONVERGENCE
Del denne historien
Eksternt samarbeid forener globale talenter i et virtuelt animasjonsstudio
I løpet av de siste to årene har pandemien endret måten studioer og designere jobber sammen på. Men et tiår før eksternt samarbeid ble vanlig, samlet filmskaper Cinzia Angelini et globalt team i et uavhengig virtuelt animasjonsstudio for å lage den 3D-animerte kortfilmen Mila. Angelini og et frivillig mannskap på 350 designere fra 35 land jobbet i mer enn 10 år for å oppfylle hennes store visjon – uten budsjett. Brakt sammen gjennom produksjon i skyen, leverte de en prisbelønt film som forteller den rørende historien om en liten jentes liv i et krigsherjet område.
Cinzia Angelini (t.v.) og moren på torget i Trento i Italia. Gjengitt med tillatelse fra Cinzia Angelini.
En familiefortelling med et universelt tema
Cinzia Angelini kommer fra Milano, og i barndommen fikk hun høre historier fra morens barndom under andre verdenskrig. Disse historiene inspirerte hennes indiefilm Mila. «Moren min var bare 5 år gammel under krigen, og hjembyen hennes Trento ble kraftig bombet i 1943», sier Angelini. «Hun snakket alltid om hvordan hun hadde det når bombeflyene kom. [Lammet av frykt,] hun ville ikke bevege seg eller løpe i dekning før noen hentet henne.»
Da Angelini var ung kvinne på 1990-tallet, gjorde Bosnia-krigen et lignende inntrykk. «Det var veldig tett på Italia, på andre siden av Middelhavet, at dette forferdelige skjedde», fortsetter hun. «Så jeg har alltid ønsket å gjøre noe med animasjon for å snakke opp mot konflikter – spesielt det barna gjennomgår midt i en krig. Dette ble filmens kjerneidé.»
Cinzia Angelinis indiefilm Mila forteller historien om et barns opplevelser under andre verdenskrig i Italia. Gjengitt med tillatelse fra Cinzia Angelini.
Cinzia Angelini har en ambisiøs visjon
Angelini hadde nesten to tiår med erfaring som animatør og assisterende manusforfatter, og jobbet med store studioer, inkludert Dreamworks, Disney og Illumination, da hun bestemte seg for å lage Mila i 2009. Det var et personlig prosjekt med en dobbel hensikt: «Jeg ønsket også å vise at jeg kunne regissere», sier hun. «På den tiden, å være en kvinne i Hollywood med aksent, som ønsket å regissere – det fantes ikke mange åpninger.»
Mila ble skapt for å representere opplevelsen et barn har i krigstid på en måte som overskrider språk og kultur. «Folk spurte meg hvorfor jeg lagde Mila i 3D i stedet for 2D. Jeg ønsket å gi publikum en mer omfattende opplevelse av kaoset fra bombardementene», sier Angelini. «Det å lage filmen i 3D, uten budsjett, med et høyt kvalitetsnivå, har vært en vanvittig reise – fordi du trenger mange personer som er spesialister på ulike felt, og prosesser som er svært responsive.»
En frivillig designer jobber på en actionscene fra Mila. Gjengitt med tillatelse fra Cinzia Angelini.
Designere samles
Da Angelini utviklet historien til Mila og delte den med kolleger, fant hun ut at ideen falt i smak hos dem. «Folk begynte å spørre meg: ‘Så, skal vi lage Mila?’ Jeg sa: ‘Vel, jeg har ikke noe budsjett.’ De fortalte meg at de ville jobbe gratis.» Gjennom jungeltelegrafen – venner og venners venner – utvidet en innledende gruppe på 10 frivillige designere seg til mer enn 350 personer fra 35 land.
«Det er faktisk hemmeligheten bak Milas suksess», sier Angelini. «Det fikk så mange hundre mennesker til å jobbe gratis med prosjektet, fordi det var noe som kunne skape oppmerksomhet rundt tragedien til barn som befinner seg midt i en krig. Designere er følsomme mennesker – når de først har litt ledig tid å avse, ønsker de å velge et prosjekt som har noe å komme med.»
Takle en «umulig» utfordring med et virtuelt animasjonsstudio
Angelini og teamet hennes begynte jakten på å skape Mila i 2010. De arbeidet med Maya og Arnold. «Det ble et stort prosjekt med flere sett, effekter og nærmere 300 ressurser», sier hun.
Men selv om det var enkelt å rekruttere frivillige, var det ikke lett å administrere et globalt, flerspråklig team av illustratører, designere, animatører og lyssettere. «Se for deg arbeidsforløpet i 35 land, med forskjellig maskinvare og programvare», sier Angelini. Produsent Andrea Emmes ble tidlig med i prosjektet for å hjelpe til med å håndtere kompleksiteten.
Sammen dannet Mila-teamet et uavhengig virtuelt animasjonsstudio – i en tid da fjernarbeid fortsatt var noe nytt. De satte sammen et sett med verktøy for samarbeid og kommunikasjon. «I begynnelsen foregikk kommunikasjonen med e-post og Skype», sier Angelini. «Og vi startet med et forum som var veldig 90-tallsaktig, veldig klønete og tregt.» Etter hvert tok de i bruk nye skysamarbeidsverktøy som Slack og ShotGrid da de ble tilgjengelige. «Det var en ‘game-changer’», sier hun.
Men det var vanskelig å sette tidsfrister med et frivillig mannskap. «Noen jobbet med én ting, noen gjorde hundre», sier hun. «Vi lærte at når du jobber med frivillige, må du multiplisere alt med 10. Hvis noen sier at de kan få noe gjort på en dag, kommer det til å ta 10 dager.»
Det langsomme tempoet gjorde det også utfordrende å holde tritt med teknologien. Prosjektet gikk gjennom programvareoppgraderinger og bruk av nye og bedre verktøy, men kompatibilitetsoppdateringer som ville tatt et tradisjonelt studio en uke, satte Mila-teamet måneder tilbake.
«På den tiden skjønte vi ikke hvilken gal og umulig og utfordrende ting vi gjorde», sier Angelini. «Men det var den eneste måten – vi trengte de frivillige, og de frivillige var over hele verden.»
Å ta i bruk ShotGrid for å styre den komplekse produksjonen var «definitivt et av de viktigste trinnene for å bidra til å styrke arbeidsforløpet», sier Angelini. Gjengitt med tillatelse fra Cinzia Angelini.
Komme i mål
Angelini og Mila-teamet kom seg gjennom logistiske og tekniske utfordringer, og fortsatte å vinne støtte for filmen gjennom jungeltelegrafen, folkefinansiering og til og med en TEDx Talk. «Utallige ganger åpnet jeg et notat fra en tilfeldig fremmed som delte en personlig historie», sier Angelini. «Når jeg visste at folk virkelig trodde på dette prosjektet, var det ingenting som kunne stoppe meg».
Autodesk kom til oss for å støtte prosjektet i slutten av 2017, og ga oss Maya- og Arnold-lisenser slik at det globale mannskapet alle kunne jobbe med den samme programvaren. Ved hjelp av ShotGrid-programvare for produksjonssporing opprettet teamet et skybasert virtuelt studio for å administrere arbeidsforløpet mer effektivt og effektivisere kommunikasjonen.
Angelinis heltidsarbeidsgiver, Cinesite, tilbød seg å hjelpe til med å fullføre Mila under et planlagt opphold mellom store studioproduksjoner i 2019. «Etter 10 år ble vi endelig ferdig med Mila på 11 måneder», sier hun.
En forhåndsvisning av filmen (2:07 min) skildrer Milas opplevelse under bombingen av Trentos torg. Gjengitt med tillatelse fra Cinzia Angelini.
Publikum reagerer på et kraftig budskap
Mila ble ferdigstilt i januar 2021, og er dedisert til barna som fortsetter å lide konsekvensene av krig. Historien følger en liten jente som mister hjemmet og familien sin under bombingen av Trento. Med hjelp fra en ung kvinne som kommer henne til unnsetning, overlever Mila ødeleggelsene, og fantasien og optimismen hennes vekker håpet om et nytt liv.
Filmen fortelles uten dialog, og formidler den følelsesmessige tyngden av historien gjennom uttrykksfulle karakterer, givende grafikk og musikk. UNICEF Italia sluttet seg til mer enn 30 sponsorer for å støtte Mila, med henvisning til «kraften i det universelle språket unnfanget av kunstnere over hele verden».
Mila har blitt vist på filmfestivaler i 2021 og 2022, inkludert en hjemkomst på Trento Film Festival. Dens utmerkelser inkluderer mer enn 30 priser hittil.
En scene fra filmen som skildrer bombingen av Trentos torg. Gjengitt med tillatelse fra Cinzia Angelini.
En avfyringsrampe for fremadstormende animatører
Et annet stort mål med produksjonen var å gi tilbake til det frivillige teamet – hjelpe dem med å lære, bygge nettverk og få jobber. «Selvfølgelig ville de bli nevnt i rulleteksten», sier Angelini. «Vi organiserte også en mentorordning, slik at studentene som ble med kunne jobbe tett med veiledere som hadde 15 års erfaring fra store studioer. Og mange frivillige med to eller tre års bransjeerfaring brukte arbeidet sitt på Mila til å få andre jobber. Vi ble som et stort lederør.»
Filmen har også blitt et vendepunkt i skaperens karriere. «Den ga meg så mye, selv før den var ferdig», sier Angelini. «Mens Cinesite hjalp meg med Mila, spurte de om jeg ville regissere deres neste spillefilm, Aniventure-produksjonen HitPig [med animatørveteranen David Feiss som medregissør]. Dette er på grunn av Mila – og også på grunn av erfaringen jeg fikk i løpet av disse 10 årene.»
Tittelfiguren i Mila med moren i lykkeligere tider. Bildet er gjengitt med tillatelse fra Cinzia Angelini.
Et varig inntrykk
Nå som Mila er ferdig, ønsker Angelini å bringe filmens følelsesmessige inntrykk ut til publikum overalt. «Å vinne priser er selvfølgelig flott, men å dele den med så mange som mulig er målet mitt», sier hun. «Da jeg startet dette prosjektet, var krigen i Syria i gang. Og nå er Taliban kommet tilbake i Afghanistan. Det ligger i menneskets natur å kjempe mot hverandre, men jeg håper at neste generasjon vil være mer følsom.»
Det er den kommende generasjonen Angelini mest ønsker å nå ut til. «Kanskje et barn ser den», sier hun. «En fremtidig diplomat eller politiker – noen som må bestemme seg for om de skal trykke på den store røde knappen eller ikke. Og kanskje husker de et bilde fra Mila og tenker seg om én gang til.»
